Magasin

Astrup Fearnley-samlingen: Nye innkjøp 2022

Hvert år kjøpes det inn nye verk til Astrup Fearnley-samlingen. I 2022 ble det kjøpt inn verk av 15 kunstnere, hvorav noen navn er representert i samlingen fra før, mens andre er nye. Flere av de nye verkene vil vises i utstillingen Before Tomorrow, som åpner 22. juni 2023 og markerer museets 30- års jubileum.

Les mer om de 15 kunstnerne og verkene som er innkjøpt i 2022: 


Tauba Auerbach,
Extended Object, 2021

Med tillatelse fra kunstneren og STANDARD (OSLO)

Tauba Auerbach (født 1981 i San Francisco, USA; arbeider i New York) arbeider i krysningsfeltet mellom håndverk, estetikk, vitenskap og matematikk, og utforsker de poetiske mulighetene i strukturer og systemer. Samspillet mellom farger, lys, form og negativt rom danner en tydelig linje i arbeidene hennes, som spenner over både maleri, veving, glasskulptur, fotografi, 3D-printing og artist books.


Yto Barrada,
Mnemonic Phrases, 2019

© Kunstneren

Yto Barrada (født 1971 i Paris, Frankrike; arbeider i Tanger, Marokko) kombinerer dokumentarens strategier med en metaforisk billedtilnærming, noe som har gjort kunstnerskapet hennes bemerket for sin symbolske kraft. Arbeidene hennes tar ofte utgangspunkt i temaer rundt tiden som går eller stanser opp, morskap, utdanningens historie, lek, botanikk, modernismens tradisjoner og våre fåfengte forsøk på å kontrollere naturen. Barrada´s praksis omfatter både fotografi, film, skulptur, maleri, grafikk og artist books.


Trisha Donnelly,
Untitled*, 2002

Trisha Donnelly (født 1974 i San Francisco, USA; arbeider i New York) skaper med sine installasjoner, video- og lydarbeider, fotografier, performancer og tegninger helt spesielle øyeblikk med absolutt konsentrasjon og fokus. I en blanding av fascinasjon og forvirring både leker hun med og kompliserer måten vi vanligvis oppfatter og klassifiserer et kunstverk på. Hun utfordrer oss i et konstant samspill mellom fysisk og forestilt rom, der virkelighet og fiksjon blandes, og det store, evige spørsmålet om hva vi egentlig kan være sikre på blir sentralt.


Gardar Eide Einarsson,
Untitled (FT), 2017

Med tillatelse fra kunstneren og STANDARD (OSLO). Foto: Vegard Kleven

Gardar Eide Einarsson (født 1976 i Oslo, Norge; arbeider i Tokyo, Japan) benytter i sine malerier, skulpturer og installasjoner et formalistisk språk som bringer betrakteren over i komplekse problemstillinger om hva man egentlig ser. Tegnene og symbolene man kan lese ut av arbeidene hans refererer ofte til fundamentale konflikter, og øyeblikkene der enkeltindivider tvinges til å forholde seg til sosiale eller statlige maktstrukturer. Samtidig peker Einarsson på historiske eksempler på aggressive og mislykkede forsøk på å oppnå individuell frihet. Han problematiserer ofte populærkulturens outsiderideal som henter sin bruk av myter, tegn og fremstilling fra historiens eksempler på ekstrem individualisme.


Kim Hankyul,
AV Buddha, 2022

Foto: Julie Hrnčířová / Oslo Kunstforening.

Kim Hankyul (født 1990 i Sør-Korea; arbeider i Oslo, Norge) jobber hovedsakelig med kinetiske installasjoner. Med stemningsfulle lydlandskap og maskinelle bevegelser kretser verkene hans rundt problematikker som vold og fremmedgjøring. Hankyul var en av tre kunstnere på Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2022 på Oslo Kunstforening, der AV Buddha ble vist for første gang. Verket er en omfattende kinetisk lydinstallasjon i form av en Buddha-figur, som i sin sammensetning vektlegger kontrasten mellom det spirituelle og det maskinelle. Tittelen refererer til det ikoniske verket TV Buddha (1974) av den sørkoreanske kunstneren Nam June Paik, som blant annet tematiserer forholdet mellom øst og vest, religion og mediesamfunnet og overvåkning og kontroll.


Ann Cathrin November Høibo,
Untitled (36), 2016 | Løpere, 2019

Løpere, 2019. Med tillatelse fra kunstneren og STANDARD (OSLO). Foto: Vegard Kleven.

Ann Cathrin November Høibo (født 1979 i Kristiansand, Norge; arbeider i Oslo og New York) har bakgrunn fra tekstilkunst og føyer seg inn i en historisk linje med andre markante norske vevkunstnere som Frida Hansen, Hannah Ryggen, Synnøve Anker Aurdal og Else Marie Jakobsen. Med en bakenforliggende ærbødighet for håndverk og vevtradisjon, preges arbeidene hennes av et variert kunstnerisk formspråk som både viser en stor følelse for komposisjon og materialbruk, men som også demonstrerer en unik evne til å utfordre nettopp tradisjonen for å skape sitt eget konseptuelle uttrykk.


Eline Mugaas,
Red bathroom, 2022 | Full Moon on The Screen, 2022 | Purple room, 2022 | Black Outline, 2017 | Trapezoid, 2016 

Full Moon on The Screen, 2022. Med tillatelse fra kunstneren og Galleri Riis, Oslo

Eline Mugaas (født 1969 i Oslo, Norge; arbeider i Oslo) jobber med fotografi, video og fotocollage der stemningsladede motiver fra byer, landskap og interiører er tilbakevendende. Motivene har ofte en stilleben-kvalitet over seg som grenser til det maleriske. Skildringene preges av en ærlig umiddelbarhet, der øyeblikk er fanget idet lyset endrer seg og med det også fargene i rommet. Hverdagslige scener og objekter får i disse bildene noe abstrakt og poetisk over seg, gjennom Mugaas´ helt særegne bruk av perspektiv og romlighet.


Mikael Lo Presti,
City Scene, 2022

Med tillatelse fra kunstneren og STANDARD (OSLO)

Mikael Lo Presti (født 1989 i Södra Sandby, Sverige; arbeider i Malmö og Stockholm) er halvt svensk og halvt italiensk, og har gjennom hele sin kunstneriske praksis reflektert over den doble tilhørigheten til to land, to kulturer. Lo Prestis malerier fanger gjerne et øyeblikk, et gatebilde eller et stilleben. I det som ved første øyekast kan se ut som hverdagslige scener, legger han ofte til uventede og nærmest surrealistiske detaljer, som fremkaller det komiske, men også et alvor og fornemmelsen av noe faretruende.


Cinga Samson,
Onjalo Umhlola, Onjani Umhlola, 2022

© Kunstneren. Foto © White Cube (Nina Liska)

Cinga Samson ( født 1986 i Cape Town, Sør-Afrika; arbeider i Cape Town) er kjent for sine store figurative oljemalerier. I en palett av dempede toner maler han gruppescener eller selvportretter. I en blanding av klassisk og moderne uttrykk skaper han bilder som drar inn både det symbolske, spirituelle og sosiale i en utforskning av temaer som begjær, makt, dødelighet og forgjengelighet. Onjalo Umhlola, Onjani Umhlola er en diptyk der scenen leses fra høyre til venstre. Tittelen er hentet fra Samsons morsmål og kan oversettes til oppkall og svar. I noen Xhosa-ritualer blir en ung person kalt til å tjene en større gruppe. I Samsons fremstilling blir den tilkalte personen den sentrale aktøren, i en scene som ser ut til å være preget av uro.


Josh Smith,
Untitled, 2020-2022

© Josh Smith. Med tillatelse fra kunstneren og David Zwirner.

Josh Smith (født 1976, arbeider i New York, USA) er hovedsakelig maler, men jobber også med collage, trykk, skulptur og bokformater. I en tidlig fase eksperimenterte Smith med abstraksjon og figurasjon og maleriets uttrykksmuligheter. Siden har han arbeidet med monokromer, bevegelsesabstraksjoner og serier sentrert rundt ulike skikkelser og naturmotiver. Untitled (2020-2022)tilhører en serie malerier av folketomme gatebilder, inspirert av nabolaget hans i New York, slik han opplevde byen på sine morgen- og nattvandringer under koronapandemiens perioder med nedstengning.


Børre Sæthre,
Unicorn/My Private Sky, 2001

Installasjonsfoto, Børre Sæthre, My Private Sky. © Astrup Fearnley Museet, 2001. Foto: Tore H. Røyneland.

Børre Sæthre (født 1967 i Oslo, Norge; arbeider i Oslo) er kjent for sine store elegante installasjoner. Ved å bruke utstoppede dyr, møbler, belysning, lyd og videoopptak, skaper han særegne rom som både fremkaller en følelse av noe urovekkende og surrealistisk, og noe vakkert og behagelig. Installasjonene preges av et stort presisjonsnivå der alle detaljer er nøye regissert for å skape verk der publikum trer inn og blir en deltagende part. Inspirasjon henter han gjerne fra filmhistorien, særlig fra filmskaperne David Lynch, Andrei Tarkovsky og Alfred Hitchcock. Historiene som utspiller seg i Sæthres verk kan gjerne ha et konkret utgangspunkt, men uten å presentere entydige svar og løsninger åpner de snarere opp for nye spørsmål. Unicorn/My Private Sky skapte stor oppmerksomhet da det ble vist på Astrup Fearnley Museet i 2001 og er nå inkludert i samlingen.


Thorbjørn Sørensen,
Untitled (Tjuvholmen VI), 2022

Foto: OSL Contemporary

Thorbjørn Sørensen (født 1961 i Oslo, Norge; arbeider i Oslo) er kjent for både formalistiske og hyperrealistiske malerier og akvareller av naturmotiver eller realistiske observasjonstemaer. Untitled (Tjuvholmen VI) er del av serien A Warm Afternoon, som består av store oljemalerier med strandlivmotiv, mer spesifikt fra Tjuvholmen og bystranden rett utenfor Astrup Fearnley Museet. Maleriene er lyse øyeblikksbilder, malt over lang tid, der stemningen er i fokus fremfor skikkelsene.


Wolfgang Tillmans,
Concorde L449-19, 21, 22, 23, 25, 27, 28, del av Concorde-prosjektet, påstartet 1997

Med tillatelse fra David Zwirner, New York/Hong Kong; Galerie Buchholz, Berlin/Cologne og Maureen Paley, London.

Wolfgang Tillmans (født 1968 i Remscheid, Tyskland; arbeider i Berlin og London) regnes som en av nåtidens mest innflytelsesrike fotografer. I 2000 vant han Turner-prisen, som første fotograf til å motta den prestisjetunge prisen. Gjennom eksperimentering med sjangre, emner, teknikker og utstillingsstrategier har han utvidet de tradisjonelle grensene for fotografiet som kunstform. Dette syvdelte verket er fra hans Concorde-prosjekt, som også inkluderer et rutenett med 56 relaterte fotografier og en bokutgivelse. Denne sekvensen skiller seg fra de andre bildene i serien ved sine lilla fargetoner. Tillmans valgte å ikke fornye kjemikaliene da fremkallervæsken begynte å ta slutt, noe som resulterte i at de siste bildene i rekken fikk denne lilla sjatteringen.


Sissel Tolaas,
StillALife, 2021

© Astrup Fearnley Museet

Sissel Tolaas (født i Norge; arbeider i Berlin, Tyskland) har utviklet et helt særegent kunstnerskap som utfordrer ideen om kunstverket som fysisk form. Fra å observere og dokumentere kjemiske prosesser og temaet endring, har hennes kunstneriske og forskningsbaserte praksis rettet seg mot luktesansen fremfor synet og hørselen, og fremhevet lukt som et viktig og ofte oversett verktøy for kommunikasjon. Verket StillALife ble stilt ut på Astrup Fearnley Museet høsten 2021 i utstillingen RE________. Verket består av 365 håndblåste glassobjekter og er laget i løpet av 2020-21. Tolaas har brukt sin egen pust til å gi liv til hvert enkelt glassverk, ett pust for hver dag i tiden da verden fortsatt var sterkt preget av koronapandemien, og vi alle hadde fått et mer anstrengt forhold til vårt eget og andres åndedrag. Verkets plassering på gulvet understreker skjørheten i materialet.


Kara Walker,
THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION, 2013

Med tillatelse fra kunstneren, Sprüth Magers og Sikkema Jenkins & Co. Foto: Timo Ohler

Kara Walker (født 1969 i Stockton, USA; arbeider i New York)er kjent for sine svarte utklippede silhuetter og monumentale veggverk, i tillegg til tegning, maleri, tekst, skyggedukketeater, animasjonsfilm og skulptur. Arbeidene hennes tar opp moderne og historiske problemstillinger om rase, kjønn, seksualitet, slaveri og vold, i en særegen utførelse som kombinerer det poetiske og grusomme. THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION (2013) er et monumentalt veggverk bestående av silhuetter klippet i papir, og skiller seg fra mange av hennes øvrige arbeider ved at silhuettene er hvite. Verket skildrer en imaginær kampscene fra feiringen av borgerkrigsjubileet som fant sted i USA i 2011.