To Be With Art Is All We Ask
29. sep. 2012 – 21. apr. 2013Med det nye bygget til Astrup Fearnley Museet, et arkitektonisk mesterverk designet av Renzo Piano, har Tjuvholmen-området i Oslo fått et nytt trekkplaster. Museet lanseres med To Be With Art Is All We Ask, en utstilling med utvalgte verk fra Astrup Fearnley-samlingen av noen av verdens mest innovative samtidskunstnere.
Disse mer eller mindre narrative verkene, som er ervervet gjennom de siste tretti år, røper det personlige, sosiale og kunstneriske engasjementet til kunstnere som har vært pionérer innen kunsthistorien. Sammen presenterer de en kosmopolitisk, urban visjon som spenner over ulike kulturer og historiske epoker. Temaene omhandler politikk og økonomi, religion og maktstrukturer, vold og seksualitet, identitet og hukommelse, objektivitet og subjektivitet, fiksjon, skjønnhet og kunst, og utgjør tilsammen vår felles opplevelse av samtiden.
Taket på det nye bygget er formet som et seil og danner dermed formen på visningsrommene. Resultatet er en sekvens av rom med ulike størrelser og høyder som utfordrer kunstverkene og påvirker utstillingens utforming. Når besøkende går gjennom utstillingen, vil de oppfatte hvordan kunstobjektene eller installasjonene og arkitekturen stadig griper inn i hverandre og understreker deres flytende og multi-semantiske egenskaper. Utstillingen er satt opp kronologisk, en mise-en-scène som ikke bare setter verkene inn i en kontekst, men lar betrakteren sammenligne og vurdere forskjeller og likheter mellom det hver enkelt kunstner laget på samme tidspunkt. Den bekrefter også et fenomen som ikke fantes i tidligere historiske perioder og som er unikt for kunsten i vår tid: til tross for det faktum at verden fortsatt deles opp i forskjellige kulturelle soner, er den internasjonale samtidskunstens språk universelt.
Denne felles estetikken tenderer mot det høyst narrative og bruker postmoderne teknikker som readymades og appropriasjonsstrategier. Når man retter oppmerksomheten mot kopien, er metaforen om døden aldri langt unna. I hvert fall med tanke på den sene tyvende århundrets teori om «forfatterens død», som i nyere tid har blitt nyansert med idéen om at readymades og kopien likevel er «originale» kunstverk. Når man analyserer de ulike konseptuelle tilnærmingene og graden av appropriasjon som her blir benyttet av kunstnere som for eksempel Richard Prince, Cindy Sherman, Jeff Koons, Damien Hirst, Huang Young Ping, Félix González-Torres, Nate Lowman og Shilpa Gupta, blir man høyst klar over den fleksibiliteten og tilpasningsevnen dagens kunstbegrep har.
Kurator: Gunnar B. Kvaran
Ass. kurator: Therese Kjelsberg Möllenhoff