Silje Figenschou Thoresen

Et stille og beskyttet farvand, de overliggende lag gik uforstyrret hen over den er et nytt stedsspesifikt bestillingsverk av Silje Figenschou Thoresen. Formen den tar skapes gjennom grupperingen av objekter, ofte forsiktig stablet oppå hverandre i nye sammenstillinger. Hun endrer ikke på gjenstandene, men samler dem til romlige komposisjoner som responderer på tingenes iboende kvaliteter: «Jeg tenker slik: Hva vil pinnen? Og så endrer jeg ikke materialene, jeg lar dem bestemme formen heller enn å tvinge en form på dem fra utsiden.» Objektene bærer ofte preg av menneskelig bruk eller patina fra vær og vind; i andre tilfeller er de nyproduserte, hentet fra bygg- og anleggsindustri, fiskeri eller transport. Det finnes ikke noe hierarki i kunstnerens materialleksikon, og de ulike bestanddelene brukes ofte på nytt i stadig nye sammensetninger og kunstverk.

Figenschou Thoresen, med base i Kirkenes, trekker veksler på samiske design- og håndverkstradisjoner som verdsetter nettopp improvisasjon og materialgjenbruk. Hennes kunstneriske praksis har sine røtter i omgivelser der kulturen er nært sammenvevd med hverdagslivet. I en tid der fagfelt som arkitektur har et presserende behov for å innarbeide gjenbruksprinsipper i nye byggeprosjekter, viser Figenschou Thoresens tilnærming at denne måten å tenke og arbeide på har en lang historie i urfolkssamfunn. Tittelen på utstillingen er en nytolkning av noen linjer hentet fra en rapport om samisk steinalder, skrevet av den danske arkeologen Povl Simonsen i 1950-årene. Selv om Simonsen representerer et blikk utenfra, preget av sin egen tid, bidro han til å slå fast at samiske folkeslag har vært til stede i Sápmi gjennom årtusener. Kunstneren «høster» av denne historien og omarbeider den til sine egne formål.

Verket er bestilt og produsert av Astrup Fearnley Museet med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB Kunsten i dag og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Kuratert av Owen Martin.

Dát installašuvdna lea Silje Figenschou Thoresena ođđa báikespesifihkka bargu. Iešguđetlágan objeavttat leat čohkkejuvvon joavkkuide mat dávjá leat várrogasat bardojuvvon badjálaga, ja dát speadjalastá barggu čađamanni hámi. Ávdnasat eai goasse rievdaduvvo ja leat dan sajis čohkkejuvvon komposišuvnnaide mat vuhtiiváldet daid kvalitehtaid. Dáiddár muitala: “Mun jurddašan dán láhkai. Maid sággi háliida? Ja de in rievdat ávdnasiid, muhto divttán daid mearridit hámi dan sajis go bágget daidda hámi.” Objeavttain leat dávjá luottat olbmo geavaheamis dahje lunddolaš gollamis; dahje molssaevttolaččat, dat leat gieskat ráhkaduvvon ja bohtet industriijain dego huksenbarggus, guolásteamis, dahje fievrrideamis. Dáiddára leksikonas ii leat hierarkiija, ja komponeanttat dávjá geavahuvvojit ođđasit ođđa ovttastemiide ja dáiddabargguide.

Figenschou Thoresen, gii orru Girkonjárggas, atná sámi designa ja árbevieruid mat árvvusatnet improvisašuvnna ja ávdnasiid ođđasit geavaheami. Su práksis lea vuođđuduvvon kontekstii mas kultuvra lea nannosit čadnon árgabeaieallimii. Seammás go suorggit dego arkitektuvra dál integrerejit ođđasisgeavaheami prinsihpaid ođđa visttiide, Figenschou Thoresena lahkoneapmi geažuha ahte dáin strategiijain lea guhkes historjá álgoálbmogiid servodagain. Tihttelis son ođđasit dulko muhtun cealkagiid maid dánska arkeologa Povl Simonsen 1950-logus čálii raporttas sámi geađgeáiggi birra. Vaikko sus lei olggobeale geahččanguovlu, Simonsen ásahii dan oainnu ahte sámit ledje eallán Sámis máŋga duhát jagi. Figenschou Thoresen váldá dán historjjá ja heiveha dan iežas áigumušaid várás.

Barggu lea Astrup Fearnley Musea diŋgon ja buvttadan, ja Sparebankstiftelsen DNB Kunsten i dag ja Billedkunstnernes Vederlagsfond lea addán dasa doarjaga.

Owen Martin lea kurateren čájáhusa.