Martin Kippenberger

Den tyske kunstneren Martin Kippenberger var en av de mest komplekse kunstnerne på 1980 og 1990-tallet og er i dag ansett som en av de viktigste kunstnerne i sin generasjon. Som en enfant terrible vakte han først oppsikt på kunstscenen med sin karismatiske, spøkefulle og provokative fremtreden sammen med andre «Neue Wilden» som Werner Büttner, Albert Oehlen og Günter Förg. I et mangfold av stiler og medier utviklet han sitt produktive kunstnerskap, som brått tok slutt da han døde bare 44 år gammel. De første tendensene til en ekspressiv nyfigurasjon viste seg i Tyskland allerede på 1960-tallet med kunstnere som Georg Baselitz, Markus Lüpertz og Bernd Koberling, men det var først med de «nye ville» at retningen nådde sitt høydepunkt. Kippenberger ble først kjent som maler på 1980-tallet, da figurativt og fortellende maleri opplevde et oppsving etter 1970-tallets minimalisme og konseptualisme. Kippenbergers temperament minner om punk, og han tok et bevisst standpunkt mot «finkulturen». Hans frekke og trivielle motiver og kaotiske billedkomposisjoner skriver seg inn i en kunstnerisk tradisjon hvor vi finner både dadaisme og popkunst, men også landsmenn som Gerhard Richter og Sigmar Polke. Kompleksiteten og motsetningene i kunstnerskapet hans kan virke overveldende, med mange lag av overlappende assosiasjoner og motsetninger. Bildene hans kan sees som maleriske collager og er ofte dekket av flere lag maling i uttrykksfulle og kaotiske komposisjoner. Ulike felt støter sammen, og figurative motiver ligger foran mer abstrakte strøk. Hans bruk av «bilder i bildene», og av bokstaver og titler som kontrasterer det visuelle, hindrer entydige lesninger. Kippenbergers kunstnerskap begrenset seg imidlertid ikke til maleriet, men kommer også til uttrykk i installasjoner, skulpturer, performance, tekster, tegninger, publikasjoner og andre artefakter. Kippenberger sparket i mange retninger og kommenterte på sitt tvetydige vis alt fra etterkrigstidens Tysklands effektivitet og normalitet, nazismen, venstreterrorgruppen R.A.F, den kalde krigen til modernistisk arkitektur og museumsinstitusjonen. Kippenberger kan ved første øyekast oppfattes som ironisk, men han var ikke ironisk distansert hverken til form eller innhold i sine verk. Liv og verk var nært forbundet. Med humor og det sarkastiske skråblikket på samfunnet dekker han over en tilstand preget av rastløshet, tomhet og en følelse av forlatthet. Å arbeide med maleri i en tid hvor han oppfattet det som umulig å utføre noe originalt eller genuint – ansikt til ansikt med det han betraktet som «maleriets død» – førte ham blant annet til å sette sammen malerier i helt forskjellige stiler til ett verk. Kippenberger flyttet stadig mellom Firenze, Hamburg, Berlin, Stuttgart, Köln, Spania, Tenerife, Los Angeles og Hellas. I tråd med reisevirksomheten laget han et konseptuelt verdensomspennende metro-system: METRO-Net World Connection, der ikke-fungerende stasjoner var tenkt plassert på usannsynlige steder fra Alaska til Syros. Via tankeflukt kunne disse brukes til å rømme til ulike deler av verden. Reisevirksomheten og hans sosiale energi førte også med seg utstrakte internasjonale kontakter. Hans utømmelige engasjement for andre kunstnere gjorde ham til kunstsamler, kurator og direktør. Han engasjerte blant andre samtidige kunstnere som Jeff Koons og Christopher Wool til å designe utstillingsplakater for seg. Kippenberger kan sees som en kunstner som var tidlig ute med å utføre alle de oppgavene kunstnere i dag tar for gitt, som å kuratere utstillinger, skrive tekster, promotere seg selv, og arbeide globalt og interdisiplinært.