Bacher bodde og arbeidet i Berkeley og New York. Allerede tidlig i karrieren tok hun i bruk kunstnernavnet Lutz Bacher – et pseudonym med maskuline konnotasjoner. Navnet gjenspeiler hennes kunstpraksis hvor både kunstnerens identitet og kunstverkets opphav hele tiden er åpen for tolkning og spekulasjon. Bachers kunst unndrar seg enhver form for entydig kategorisering, og gjennom hele karrieren forble hun selv en mystisk skikkelse for omverdenen. 

Bacher begynte å arbeide med fotografi på midten av 1970-tallet, men tok tidlig i bruk mediebilder som visuelle readymades hun kunne inkorporere i egne kunstverk. Metoden besto blant annet i å sortere ut materiale fra aviser, reklame, selvhjelpsmanualer, salgskataloger, pornografi og etterlatte fotografier. Gjennom en strategisk veksling mellom ulike stilarter og uttrykksformer, benyttet hun installasjon, video, lyd og funne gjenstander, uten å noen gang etablere en signaturstil som lett kunne gjenkjennes eller kapitaliseres.

I Bachers overraskende bruk av hverdagslige ting som hun gjerne fant hos brukthandlere og lagerutsalg, revitaliserte hun readymaden som en kunsthistorisk kategori. I arbeidene benyttet hun bilder, tekst, arkivfragmenter og kasserte gjenstander i installasjoner hvor de bakenforliggende ideene aldri går opp i et entydig narrativ, men åpner for et mangfoldig og komplekst syn på verden. 

I utstillingen trer en politisk side av Bachers kunstnerskap frem som ellers ofte overskygges av hennes formale og konseptuelle strategier. Måtene hun bearbeidet den amerikanske kulturen, og temaer som politisk vold, er imidlertid helt sentralt for hennes arbeid, som ofte undersøker institusjonell makt og viser hvordan makten både formidles og manipuleres av media. I møte med dagens USA, og i lys av en hel verden preget av dyp politisk polarisering, mistenksomhet mot samfunnets institusjoner og nye autoritære strømninger, fremstår Bachers arbeider mer relevante enn noen gang. 

Utstillingens tittel er Bachers egen: Burning the Days er navnet hun hadde tiltenkt en bok, som aldri ble fullført. Den finnes i dag som en egen perm i kunstnerens arkiv, The Betty Center, og presenterer en kronologisk samling av arbeider fra 2013 til omtrent den dagen hun gikk bort i 2019. Bacher hentet tittelen fra et uttrykk brukt av soldater under Vietnamkrigen for å beskrive den uvirksomme tiden som ble tilbrakt utenfor tjeneste: burning the days. 

Heller enn å følge en kronologisk rekkefølge, presenterer Burning the Days en serie med tematiske innganger til Bachers kunstnerskap. Presentasjonsformen gjenspeiler slik kunstnerens egne unike måte å danne assosiative forbindelser mellom et rikt og uensartet materiale. Utstillingen låner fra Bachers arkivbaserte metodikk, hvor historiene som fortelles er fragmenterte, arkivene overfylte og meningsdanningen holdes i stadig bevegelse.  

Organisert i samarbeid med WIELS Centre for Contemporary Art, Brussel, hvor en ny utgave av utstillingen vises 28. mars – 9. august 2026. 

Kuratert av Solveig Øvstebø, med co-kuratorer Helena Kritis og Dirk Snauwaert ved WIELS Centre for Contemporary Art.  

---