Damien Hirst
16. sep. 2015 – 15. nov. 2016
Damien Hirst, født i Bristol, Storbritannia, i 1965, er allment anerkjent som en av de mest innflytelsesrike kunstnerne i sin generasjon. Hirst har en spesiell posisjon i Astrup Fearnley Museet, som er stolte over å ha en betydelig samling av hans arbeider. Det startet med ervervelsen av Mother and Child (Divided) (1993) i 1996, og i denne utstillingen vises alle museets verk av Hirst for første gang samlet; sammen med et av kunstnerens mest ikoniske verk: diamanthodeskallen, For the Love of God (2007).
Hirst arbeider med både skulptur, installasjoner og maleri. Han henter sitt kunstneriske språk fra svært varierte kilder, slik som den lange tradisjonen med bruk readymades, reklamebilder og viktorianske kuriositetsskap. Han approprierer, lager collager av og sammenstiller alminnelige objekter og kjente kunstneriske strukturer og vokabularer, uten noen form for hierarki, og skaper slik nye og svært symbolske verk som berører dypt metafysiske spørsmål.
Hirst forfører betrakteren med sine ofte groteske refleksjoner over dødelighet: kadavre nedsenket i formalin, sommerfugler festet til blankmalte lerreter; farmasøytisk og medisinsk utstyr plassert i sterile skap; fluer samlet på billedflater; bilder av kreftceller. I alle disse arbeidene blir betrakteren konfrontert med et “avgjørende øyeblikk” der man ikke kan vende tilbake, en streng følelse av total likevekt. Fatale situasjoner blir på en nifs måte fiksert og frosset i tid, som om kunstneren metaforisk sett forsøkte å reversere naturens syklus. Siden han dukket opp på samtidskunstscenen til nå har hans handlinger og objekter, som umiddelbart kan virke groteske, blitt omformet til en opphøyet tilstand – en ny form for skjønnhet i kunsthistorien.
Utstillingens hovedverk, For the Love of God (2007), en platinastøpt hodeskalle besatt med diamanter, er aldri tidligere vist i Skandinavia. Det er Hirsts mest ikoniske og anerkjente verk, laget som et memento mori, som skal minne betrakteren om livets skjørhet. De blendende vakre diamantene, sammen med hodeskallen, et symbol på døden, viser Hirsts varige fascinasjon for måten menneskeheten forsøker å forstå sin egen dødelighet på.
Sammen med lånet av dette prestisjefylte verket, viser utstillingen museets egen betydelige samling av Damien Hirst, som består av noen av de vesentligste verkene fra kunstnerens ekstraordinære karriere.
Kuratorer: Gunnar B. Kvaran og Therese Möllenhoff
bilder fra utstillingen:
