INFORMATION (Today)

By

Krypterte nettverk, digitale valutaer, kunstig intelligens, datainnhøsting, partiske algoritmer, roboter med egen bevissthet – alt dette er produkter av 2000-tallets databaserte kapitalisme. Livet i dag formes i stor grad av utbredelsen av informasjon, og av diffus og uhåndgripelig spredning og prosessering av data. Kunstnerne i gruppeutstillingen INFORMATION (Today) forsøker å nøste opp i dette fenomenet.

Utstillingen er ment som et uformelt tilsvar på den ikoniske utstillingen INFORMATION som fant sted ved Museum of Modern Art i New York i 1970, kuratert av Kynaston L. McShine, og undersøker hvordan dagens kunstnere forholder seg til den uendelige strømmen av informasjon og data og dens innvirkning på hverdagen. Den opprinnelige MoMA-utstillingen tok for seg informasjonsalderens framvekst på slutten av sekstitallet, da framskrittet innen data- og kommunikasjonsteknologi – og dermed også tilgangen på informasjon – plutselig skjøt fart. I de femti årene som har gått siden da, er informasjonstilgangen blitt allestedsnærværende og oppkoblingen konstant, og dette kan ha bidratt til å lulle oss inn i en sorgløs tilstand der vi ikke lenger har blikk for medaljens bakside, nemlig framveksten av stadig flere høyteknologiske former for overvåkning og den ekstreme eksponeringen persondataene våre blir utsatt for. Mer enn noen gang er det behov for en utstilling som undersøker de mange måtene informasjon danner betydning på. Vi lever i en tid hvor troen på sannhet virker å tilhøre fortiden og hvor hverdagen er fullstendig invadert av datateknologien – det være seg i form av «likes», informasjon om antall koronasmittede siste døgn, manipulasjon av demokratiske valg, dataindustriens karbonfotavtrykk eller algoritmisk profilering.

INFORMATION (Today) inneholder arbeider av internasjonale kunstnere hentet fra generasjonen født etter 1970, altså etter den opprinnelige INFORMATION-utstillingen. Dette er kunstnere som benytter seg av prosessering og formalisering av data som sentrale temaer i arbeidene. Utstillingen favner et bredt spekter av kunstneriske posisjoner, fra nyere arbeider og bestillingsverk i ulike medier (fra skulptur og maleri til video og performance, og spenner fra det definitivt materielle til det absolutt immaterielle), og gir slik et overblikk over noen av de mest lovende og utfordrende kunstneriske praksisene som forholder seg til data, teknologi og informasjon i dag.

Med, American Artist, Alejandro Cesarco, Simon Denny, Lawrence Abu Hamdan, Marguerite Humeau, Zhana Ivanova, Tobias Kaspar, Gabriel Kuri, Liu Chuang, Ima-Abasi Okon, Laura Owens, Trevor Paglen, Sondra Perry, Cameron Rowland, Sung Tieu, og Nora Turato, kuratert av Elena Filipovic.

Utstillingen er produsert av Kunsthalle Basel i samarbeid med Astrup Fearnley Museet, og vil vises i Oslo fra 27. januar til 1. mai 2022.

 

___

Installasjonsbilde: INFORMATION (Today), Kunsthalle Basel, 2021. I front: Marguerite Humeau, Riddles (Jaws), 2017–2021. Bak: Laura Owens, Untitled [SMS +41 79 807 86 34], 2021. Foto: Philipp Hänger/Kunsthalle Basel

 

Synnøve Anker Aurdal

By

Sommeren 2022 presenterer vi en omfattende utstilling med Synnøve Anker Aurdal.

 

Synnøve Anker Aurdal (1908 – 2000) er en av Norges fremste tekstilkunstnere og hennes dype kunnskap både om norsk vevtradisjon og samtidens billedkunst gjorde henne til en pioner på sitt område. Gjennom kunstnerskapet beveget hun seg fra tradisjonelt håndverk og brukskunst over i billedkunstens felt, der hun ble en sentral aktør og bidro sterkt til anerkjennelsen av tekstil som kunstnerisk uttrykksform. Anker Aurdal arbeidet i et modernistisk formspråk og introduserte det non-figurative som et sentralt element i sine verk.

Synnøve Anker Aurdal var utdannet ved søstrene Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og fra Statens Kvindelige Industriskole i Oslo 1932–34. I 1941 debuterte hun med en utstilling på Kunstnerforbundet. Anker Aurdal utførte flere offentlig bestillingssverk, som Høyseteteppet (1958-61) i Håkonshallen i Bergen (med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg), og Norges gave til Island i anledning 1100-årsjubileet i 1974. I 1982 var hun Norges representant ved Veneziabiennalen. I Astrup Fearnley Samlingen finnes flere av Anker Aurdals sentrale verk, som vi nå ser frem til å vise for publikum.

 

Illustrasjonsbilde: Synnøve Anker Aurdal, Mennesker møtes, 1974. © Synnøve Anker Aurdal/BONO 2021

 

Sissel Tolaas RE________

By

I løpet av en dag puster vi inn og ut omkring 24 000 ganger. I disse åndedragene ligger det informasjon vi ikke legger merke til – usynlige beskjeder til hjernen som umiddelbart trigger både følelser og hukommelse. For Sissel Tolaas er derfor lukt et viktig og ofte oversett verktøy for kommunikasjon.

Gjennom flere tiår har Tolaas utviklet en helt særegen kunstnerisk praksis som utfordrer ideen om kunstverket som fysisk form. Siden slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet har hun hatt en dyptgående interesse for å observere kjemiske prosesser og temaet endring. Tolaas’ verk og prosjekter har hverken en begynnelse eller slutt, de er alltid i fluks. Tidlig i karrieren hennes, dreide disse prosessene seg mest om formale eksperimenter og matematiske beregninger som utforsket hvordan ulike materialer påvirker og er avhengige av hverandre. Etter hvert beveget hun seg bort fra det fysiske og visuelle og over mot det sanselige og immaterielle. Allerede på 1990-tallet skapte hun verk som fokuserte på sensoriske situasjoner og reaksjoner ved å eksponere publikum for luftstrømmer og lukter fra ulike kilder. Med base i sitt studio og kjemilaboratorium i Berlin arbeider Tolaas med kompleksiteten i luktelementer og utforsker nettopp lukt som et medium for kunstnerisk uttrykk. Hennes undersøkelser spenner fra dyptgående forskning og analyse, til arkivering og syntetisk (re)produksjon av luktmolekyler og -strukturer. Tolaas har over flere år bygget opp ulike arkiver med «luktopptak», bestående av 10 000 luktmolekyler. Videre har hun etablert et unikt luktleksikon, Nasalo, som til nå inneholder 4200 ord og uttrykk. I 2004 grunnla hun SMELL RE_searchLab, et laboratorium som har samarbeidet med en rekke vitenskapelige institusjoner verden over.

Gjennom en kunstnerisk og forskningsbasert praksis som retter seg mot luktesansen fremfor synet og hørselen, aktiverer Tolaas en annen type bevissthet og tilstedeværelse hos sitt publikum. Utstillingen på Astrup Fearnley Museet blir intet unntak. Den vil inkludere et stort spekter av arbeider fra Tolaas’ lange karriere, og vil vise et utvalg av hennes tidlige installasjoner og papirarbeider sammen med en omfattende presentasjon av hennes senere luktprosjekter. Utstillingen vil vise bredden av en kompleks, men likevel svært direkte og intuitiv kunstpraksis, der begrepene prosess, tid og endring går som røde tråder gjennom alle arbeidene.

Sissel Tolaas bor og arbeider i Berlin og hennes prosjekter er blitt vist internasjonalt på biennaler og ved museumsinstitusjoner som MoMA i New York, The National Gallery of Victoria i Australia, Dia Art Foundation i New York, California College of the Arts og Tate Modern i London. Utstillingen på Astrup Fearnley Museet blir den hittil største presentasjonen av hennes kunstnerskap.