Utstillingen, som har lånt sin tittel fra Douglas Gordons verk Letter Unsent #7 (I Still Believe in Miracles), vil vise utvalgte verk fra Selvaags samling av anerkjente internasjonale billedkunstnere og fotografer. I tillegg til flere spektakulære abstrakte og nymodernistiske verk av blant andre Louise Bourgeois, Ellsworth Kelly, Robert Irwin, Richard Serra og Olafur Eliasson, vil utstillingen vise Selvaags betydelige samling av pionerverk innen amerikansk og japansk figurativt fotografi, som amerikanske Walker Evans, Diane Arbus, Lee Friedlander og William Eggleston og japanske Shomei Tomatsu, Daido Moriyama og Nobuyoshi Araki.

I 2015 viste Astrup Fearnley Museet utstillingen Love Story – Verk fra Erling Kagges samling. De private kunstsamlerne og deres forhold til kunstverdenen har vært gjenstand for lite forskning og diskusjon i Norge. Mange har god oversikt over de offentlige kunstmuseene, de kommersielle galleriene, kunstakademiene og kritikerne, men de kjenner ikke kunstsamlerne og de private kunstmuseenes plass i helheten. De private samlernes kunsthistoriske rolle og ansvar er hverken tilstrekkelig belyst eller anerkjent. Dette er grunnen til at Astrup Fearnley Museet, som huser en av Europas viktigste private samlinger av samtidskunst, nok en gang har valgt å lage en utstilling med verk fra en norsk privat samling.

Museumsbygget med den omkringliggende skulpturparken, som er initiert av Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm, vil i denne utstillingsperioden inngå som et av utstillingens kunstverk. Planleggingen, tankene bak og utførselen av dette ikoniske mesterverket, tegnet av den verdenskjente arkitekten Renzo Piano, vil presenteres med en egen utstilling i utstillingen.

Under planleggingen av utstillingen med verk fra Selvaags kunstsamling ble det stadig tydeligere at det ville være interessant å se på forbindelser mellom enkelte verk i samlingen og selve museumsbygget, som på et vis også er en del av samlingen. Under utstillingen tjener Renzo Pianos mesterverk som sentrum for en stor gruppe abstrakte malerier og skulpturer samt andre verk med en viss modernistisk eller nymodernistisk estetikk. I hovedsalen vises verk som har en affinitet til Pianos arkitektoniske språk, og som fremhever fargebruken og de formale aspektene ved arbeidet hans. For å ivareta den tette forbindelsen mellom kunstverk og arkitektur var det viktig at Piano ble medkurator for utstillingen og designet dens layout. Han har ikke bare valgt plasseringen av verkene, men også laget et system med fritthengende paneler som er festet i taket. Slik har han skapt en forlengelse av arkitekturen, som både danner en ramme rundt hvert enkeltverk og gir publikum en unik opplevelse av rommet.

Utstillingslayout: Renzo Piano
Kuratorer: Gunnar B. Kvaran, Peder Lund, Therese Möllenhoff
Utstillingsdesign: Renzo Piano Building Workshop, arkitekter
Prosjektgruppe: Emanuela Baglietto, Alessandro Zanguio